"Gamlefar" Caesar bodde hos oss på tolvte året. Han ble hentet på FOD (Foreningen for ommplassering av dyr) da han var 12 uker gammel. Han var den eneste hannkatten i kullet. Da vi skulle hente ham så vi først moren og søstrene, som alle var svarte og hvite. Så fikk vi se Caesar
- stripete og med den litt rampete vite stripa over nesen. Han måtte jo likne på sin far.

Han var en snill og god pus. Var kosete og leken helt til det siste og var en musejeger av rang. Han kom stolt mjauende med musa i munnen hver gang han hadde fanget mat til "mor" og "far". Fluer var også fine å jakte på, særlig i vinduskarmen.

I januar var vi hos dyrlegen, for han hadde blitt så tynn. Vi beskjed om at han hadde begynnende leversvikt. Vi forsøkte diverse fôr, både på boks og i sekk, men det fristet ikke. Vi forsøkte å friste ham med kokt kyllingfilet og kokte lammekoteletter. Det var snadder :-). Dette gikk greit en god stund, men han la ikke på seg. Vi var på nytt hos dyrlegen og fikk den årlige vaksinen. Han konstaterte at Caesars tilstand ikke hadde bedret seg, og vi ble enige om at han skulle få akkurat den maten han ville. Det var populært! Han koste seg med kokt fisk, kokt svinekjøtt og kokt skinke. Yummi!!! Noen dager gikk, og han fikk større mage enn normalt. Dagen etter var han ikke noe bedre og den kvelden skjønte jeg hvor det bar. Dagen etter bestilte vi time til ham hos dyrlegen.
Sorgen var stor. Når vi kom hjem fra jobb var han virkelig dårlig.
Det var en lettelse å se han sovne inn å vite at han ikke hadde det vondt og at han hadde hatt et langt og godt liv.
Vi savner deg Caesar!